Altså. Kombutcha. Eller Kombutcha-te. Gamle tradisjoner fra Russland, Mongolia eller Kina. Kjempedyrt å kjøpe. Etter sigende veldig sunt. Men fremfor alt, veldig gøy å prøve selv.
Jeg så på Facebook at Ekte vare skulle ha et kurs om Kombucha, så jeg meldte meg på sporenstreks! Kursholder var Céline Battédou. Ekte vare er en liten herlig butikk med café like ved Sagene kirke som selger økologiske varer. De får produkter fra småskalaprodusenter ut på markedet, har litt ulike aktiviteter og kurs på kveldstid, og er drevet av noen vennlige ildsjeler. Utrolig hyggelig å komme på kurs til dem en mørk mandag i november!
Jeg skal ikke gjengi hele kurset her, men Kombucha går ut på at man lager en væske på basis av te, som fermenteres ved hjelp av en SCOBY. Scobyen er en liten magisk geleaktig klump, en litt spennende (ekkel?) sak som flyter i væsken. Noen kaller den sopp. Det er massevis av kombucha-grupper og scoby-bytte grupper på nettet, for dem som ønsker å begynne med dette. Men selv synes jeg det var veldig greit med et lite kurs først.

Jeg kommer tilbake til hvordan Kombuchaen utvikler seg, den skal nemlig stå i 2 uker før den skal smakes på og eventuelt er ferdig. Jeg skal prøve å tilsette litt smak av bringebær.
SCOBY: Symbiotic Culture of Bacteria and Yeast
Info om Kombucha på Wikipedia
OPPDATERING:
Første dose ble vellykket og fin. Jeg tilsatte bringebær et par dager, så den ble rød og fin, og den smakte godt. Da jeg laget neste dose drepte jeg tydeligvis scobyen! HULK! Da jeg skulle helle på avkjølt te, var teen åpenbart ikke helt avkjølt (tålmodighet er en dyd), og det ble aldri noen ny scoby på toppen. Forsøker å få ta i en ny scoby-baby etter jul 🙂